Til hovedsiden
  Heim  >  Nytt 2018  2017  2016  2015  2014  2013  2012  2011  2010  2009  2008  2007  2006  2005  2004 
 Des  Nov  Okt  Sep  Aug  Jul  Jun  Mai  Apr  Mar  Feb  Jan 

Nytt Mai 2006

Rolf Larsen: Tidlige dikt
Mandag 29.

Bengt Berg på norsk
Mandag 29.

Litteraturfest Lillehammer 06
Torsdag 25.

To år med diktsider
Mandag 22.

Rimdikt?
Lørdag 20.

Bjørn Aamodts proletære systemdikt
Fredag 5.

Fredag 5. Mai 2006

Bjørn Aamodts proletære systemdikt

Bjørn Aamodt er død, 62 år gammal, fortel Aftenposten i dag, og med Aamodt er dømet på ei proletær systemdikting med poetisk forrang for det konkrete gått bort, ein av yndlingane på desse veksande diktsidene har fått avslutta livsverket sitt.

Den best gjennomtenkte lesinga hittil av Bjørn Aamots dikt låg føre til Auditatur-festivalen i fjor haust og finst i katalogen (frå s 415). Denne frie og oppdaterte lesinga er gjort av Dag Haugstveit, han bruker som nyttig analyseobjekt eit tidleg dikt (=det tredje diktet i Aamodts heile bokproduksjon), velplassert i Tilegnet, 1973:
SAMFUNNET

er en naturlig forlengelse
av kroppen, synes jeg

i badekaret, omgitt
av lysegrønt skum

Ja, du er god å ha foten
Du også maven,

og gamle slitte neven.
Jeg ville nesten si

at dere er like viktige
alle sammen, slikt

et nært samarbeid
dere har inngått.

Men det står skrevet
i tariffavtalen

at hodet er mest verdt
på det frie marked.

Eg siterer gjerne vidare frå Audiatur-katalogen, som eg igjen varmt vil tilrå. «Umiddelbart synliggjør det sider av det som er styrken i Aamodts tidlige forfatterskap,» forklarer Haugstvedt om diktet og held fram:
Det helt umiddelbare trekket er kombinasjonen av kritikk og integritet. Selv om diktet, som vi skal se, tematiserer en politisk dimensjon, en undertrykkelse, så er arbeiderens status som offer tvetydig. Arbeiderens tilstand i det aamodtske universet blir sjeldent uverdig eller heroisk. Arbeideren framstår som opplyst og i balanse mellom den kritiske holdningen og en likandes, sympatisk overlevelsesevne. En overlevelsesevne som iscene-setter et miljø og en moral, en standard i diktuniverset, som hviler på noe annet enn tragiske premisser.
Deretter tar han for seg kvar del av diktet, til di opplysning.