Til hovedsiden
  Heim  >  Nytt 2018  2017  2016  2015  2014  2013  2012  2011  2010  2009  2008  2007  2006  2005  2004 
 Des  Nov  Okt  Sep  Aug  Jul  Jun  Mai  Apr  Mar  Feb  Jan 

Nytt Feb 2016

Rune Tuverud: Foran Orion
Mandag 29.

Takk for boka
Torsdag 18.

Nordisk samtidspoesi
Tirsdag 16.

Johan Jönson
Torsdag 11.

Viser for meg og deg
Onsdag 10.

DERRICK av Jan Wilsberg
Mandag 8.

Oslo Poesifilm
Torsdag 4.

Diktomtalen (visuelt) på nettet
Onsdag 3.

Mandag 8. Februar 2016

DERRICK av Jan Wilsberg

Nokon kan fortelje om eit liv slik at ein ser kor gjennom fåfengd, trass i forsøk, dette livet er (kan vere):


Han stod der med fagbrevet
som industrikjøpmann i hendene,
bare sytten år gammel,
idet de første tyske guttene
ble sendt inn i Polen for å dø.

Innrullert i hæren, javel,
og snart sendt til et sted
for å begynne trening
som luftvernsoldat.
I mars 1943 sendt til SS i Nord-Ukraina,
til et regiment som overalt utmerket seg
ved sjelden fanatisme og brutalitet.
Hva han var med på der,
vil aldri bli kjent.

Derimot er det kjent
at han ble såret,
og sendt til i alt tre lasaretter.
Det siste lå i Wien,
på en tid det var klart for alle
at Tyskland ville tape krigen.
Forsiktig fortalte han
at han hadde tjenestegjort i saniteten.

2.

Et fullstendig nytt samfunn vokste fram
av hungeren og ruinene,
og Horst Tappert måtte finne
en ny livsvei i Forbundsrepublikken.
Han tok teaterskolen og ble tilknyttet
et eksperimentteater i Tübingen.
Derfra bar det videre til hørespill,
filmer og fjernsynet,
inntil han i ZDF ble en helt
kjent fra Skandinavia til Japan -
som overinspektør Derrick
ved kriminalpolitiet i München.
Og han kunne det;
han kunne innta enhver positur:
Derrick den hissige,
Derrick den snarrådige,
Derrick den underfundige,
og ofte Derrick den filosofiske,
som diskuterer livets mulige mening
med sine medspillere.

Allerede innen siste episode var innspilt,
hadde han og hans kone
(også hun skuespiller)
kjøpt seg helårsbolig
på Tranøy i Hamarøy.
Der kunne de våkne til fullkommen stillhet
med utsikt mot en norsk fjord
og fjell som brått stiger opp av havet.
Hele livet forflyttet han seg
fra scene til scene,
fra hus til hus,
som var han selv et teaterstykke.
Men hvert øyeblikk maskert,
hele tiden med fortiden
klistret inntil skuldrene.
Alltid med en skjult angst
for at noen kunne gjenkjenne ham
fra tiden på de tre lasarettene,
for at noen skulle undersøke
i mulige registre.
For i det øyeblikk noen fant ut,
ville all ro,
og også det siste hus, falle.


Majorstuen, den 31. januar 2016