Til hovedsiden
  Heim  >  Nytt 2018  2017  2016  2015  2014  2013  2012  2011  2010  2009  2008  2007  2006  2005  2004 
 Des  Nov  Okt  Sep  Aug  Jul  Jun  Mai  Apr  Mar  Feb  Jan 

Nytt Aug 2015

Bjørnson og Snowden
Mandag 31.

Sinnemeistring
Onsdag 26.

Litteraturdagane
Mandag 24.

Farmor er hippie
Torsdag 20.

Littkritikk
Fredag 14.

Framgang og vekst?
Tirsdag 11.

Uran
Mandag 10.

Folk
Torsdag 6.

Førpremierer
Lørdag 1.

Onsdag 26. August 2015

Sinnemeistring

Anne Kari Moe har sluppe ein svært aktuell filmdokumentar om unge arbeidslause: Pøbler. Filmen gjorde inntrykk på meg. Ein av personane i filmen sleit med ulike ting, ikkje minst meistring av sinne. Seinare kom eg over eit dikt laga som ein montasje av ein «godt vaksen» person som likevel treng sinnemestring, og portrettet av ei kan hende vietnamesisk kvinne i Noreg. Diktet er tatt frå Jan Wilsberg, i hans stil som han meistrar godt (førebels blei berre eit stykke av diktet tasta inn her):


Du kan ikke rope Fuck you! hele livet


Du kan ikke alltid gå fra konseptene.
du kan ikke bare gå over ende
som er ustabilt skip under sjøsetting.
Du kan ikke være professor i sosial marginalisering
og skjelle ut ukjente på Strandkaien i Bergen.

Du kan ikke stå frådende ved statuetten
utenfor kuset der Varg Veum har sitt kontor.
Du kan ikke være over 60 år
og stadig gå komplett amok.
En professor må ha en viss verdighet,
og det må også du.
Se en annen vei.
Se til siden når du merker hån
og annet som gjør deg rasende.
Eller gjør som min mor,
som var født i mellomkrigstiden, sa:
Tell til ti!

Skjønt ved nærmere ettertanke
(...)
Eit par dagar etter får eg tasta inn resten av diktet til Jan Wilsberg, og det ser du her:
(…)
hadde vel de som er født etter første verdenskrig,
bedre grunn til å gå berserk
og rope Fuck you! på åpen gate.
De som måtte leve med blendingsgardinenes terrror,
som ble møtt med lommelyktene fra tyske vaktposter
når de kom sent hjem fra Hermann Foss’ gate,
og måtte passere Ila skole.
De som bare fikk den næring
som var målt ut til dem på rasjoneringskortene.
De som måtte leve med klasseforrædere
som var alliert med Pentagon
og den amerikanske etterretningstjenesten.

Så sinnet må gå.
Vrede er en av katolikkenes dødssynder.
Når dens tåke legger seg,
kan en oppdage så mye mer.
Som den enslige, eldre kona
som tar bordet rett foran meg.
Hun har valgt sunt –
et måltid med fisk,
og til høyre for henne på bordet
ligger en liten plastikkpose med gulrøtter.
Hadde hun arbeidet på et vietnamesisk spisested,
ville hun ikke ha kommet hit;
da ville hun ha fortært sin lunsj der.
Fullstandig uten å forvente
å møte noen,
eller bli kjent av noen,
går hun rundt i lokalet,
som om denne verden ikke har mer glede
i vente for henne.
Hun har ringer rundt øynene.
Hun har folder i ansiktet,
der en gang en glad, livlig jente smilte,
og der energien vibrerte
så de første glimt av morgenlys var nok
til å dra henne opp av søvnen.


Lørenskog, den 24. august 2015


__________
I dei siste par åra har eg sitert fleire dikt av Jan Wilsberg, aktuelle og/eller personskildrande; t.d desse to dikta frå hausten 2013: her og også her, pluss dette frå i vår.