Til hovedsiden
  Heim  >  Nytt 2018  2017  2016  2015  2014  2013  2012  2011  2010  2009  2008  2007  2006  2005  2004 
 Des  Nov  Okt  Sep  Aug  Jul  Jun  Mai  Apr  Mar  Feb  Jan 

Nytt Mar 2015

Aforismar eller korte dikt
Fredag 27.

Diktkammeret
Mandag 23.

Henta sørover
Torsdag 19.

Set i gang!
Tirsdag 17.

Fagrørsla, fagrørsla, fagrørsla
Søndag 15.

Satirisk dikt
Fredag 13.

Fri bane?
Onsdag 11.

Fredag 13. Mars 2015

Satirisk dikt

I dag var eg komme til ein dag som kanskje ikkje er den heldigaste. Fredag den 13. Når eg var liten, tenkte eg på denne dagen som ein uheldig dag, og eg tenkte på om eg iallfall skulle ligge lågt og ikkje satse alt, men vente. Men i grunnen hadde eg vel aldri nokonsinne hatt spesielt uflaks nett på den dagen, eg hadde ingen avskrekkande døme å byggje strategien på. Likevel: Same kva veit vi ikkje kva som skjer seinare på kvelden, om også kvelden tel med.


Tida går mot kveld den 13. For ei tid sidan, nærmare bestemt ei veke sidan, sende Jan Wilsberg meg eit satirisk dikt om Bjørn Kjos, Bjørn Kjos som har komme så godt ut av det ved hjelp av media den siste veka gjennom at mange som burde seie ifrå nett no imot fagoreiningsknusinga hans, er feige og teier. Altså ufortent godt ut av konflikten kom den framståande sjefen i Norwegian flyselskap. Og slik skal eg trykkje Jan Wilsberg sitt satiriske dikt på fredag den 13:


Husk eslene


Ryan Air og Norwegian er flyvende imperier.
Høyt over skydottene,
i iskald, rislende luft
driver de inn i millioner
det mannen i pølseboden bare får inn
som kronestykker i esken.
Tror du du er en mann ?
Tror du du skal behandles som en kvinne ?
Nei, Norwegian gir dere ingen kontrakt,
men vilkår som i Thailand
eller som overfor den fattige, blinde
som lever ytterst mot Malakka-stredet.

Men jeg hører noen le,
jeg hører noen skryte
i de ville skogene nord for Tonsenhagen.
Jeg hører små klover nærme seg,
og latteren tar form av hånlig skratting.
Det er så man får lyst til å ta føttene fatt.
Men ett av eslene gjør sine lyder
kompatible for det menneskelige øret.
Den sier: «Ut i vannet, Bjørn Kjos!
Gå under i det, du og alle fjoser!
Du og dine tanker,
du og din samfunnsorden
fortjener kun drukningsdøden.
Det er ikke plass mer
for din aldri opphørende, irriterende latter
og dine dvaske, hengende hudfolder.
Ambisjoner kan være av det gode;
grådighet derimot er en dårlig sæd».

Og det skrekkelige skjer.
Tusener av esler samler seg
ytterst ved havkanten på Fornebu.
Tusener av andre er på vei
like fra Andalucia i sør.
De viser ingen nåde mot direktøren,
som nå går under
et stykke ute fra land.

Talsmannen skryter:
«Og trøst deg ikke
med tanken på reinkarnasjon.
Om du vender tilbake,
vil lyden av hån gjalle
ute i horisonten
innen du rekker å ta ditt første åndedrag
utenfor mors liv».

Det var en hard dag,
når jeg tenker tilbake.
Men alle som så på, visste
med samme visshet
som når en hører Guds stemme:
Det er rett.
Det er rettferdig.
Det er som det skal være.


Grünerløkka, den 6. mars 2015