Til hovedsiden
  Heim  >  Nytt 2018  2017  2016  2015  2014  2013  2012  2011  2010  2009  2008  2007  2006  2005  2004 
 Des  Nov  Okt  Sep  Aug  Jul  Jun  Mai  Apr  Mar  Feb  Jan 

Nytt Jun 2011

Å snakke seg inn i dikt
Onsdag 29.

Ellen Einans dikt på NRK
Fredag 24.

Feire avtale
Onsdag 22.

Veret og veret
Mandag 20.

Tema: Dag Solstad
Torsdag 16.

Engasjement og ord i gata
Mandag 13.

Waits på svenska
Søndag 12.

Sjølvaste avantgardisten
Lørdag 11.

Sol på alle mine berg
Mandag 6.

Lørdag 11. Juni 2011

Sjølvaste avantgardisten

Slik: Person med største estetiske ambisjonar møter dei største sosiale jordskjelva. Den russiske futuristen Vladimir Majakovskij i 1917 - han gjev ut det lange diktet Mennesket, altså før revolusjonen. Diktet er omsett til norsk av Audun J. Mørch og kjem i bok saman med langdiktet Om dette. No, i vår. Og diktet Mennesket har fått denne opptakten eller trommevirvelen:


Verdensprelatens, syndsforlaterens – solens håndflate hviler på mitt hode.
Denne frommeste blant klostermunker, nattens ornat hviler på mine skuldre.
Jeg kysser disse tusen sider: mine kjærlighetsdagers evangelium.

Med klingende smerter ber jeg om tilgivelse for min kjærlighet,
i min sjel
venter jeg
en annen prosesjon.
Jord, jeg hører dine ord:
”La din tjener fare i fred!”
I nattens ark, er jeg den nye Noah,
jeg venter –
kledt i en kjortelflom
kommer de i denne stund,
for å hente meg
og jordknuten kløver de
med stridsøkser av himmelrøde.
Den kommer!
Nå er den her
Den har foldet seg ut
og det er stråler overalt!
De skraper på døren.
En skrøpelig sang av dørhengsler
og stille toger de grå hverdaene inn
med sin skjellhud av travelhet og ståk.

Solen på ny.
Den kaller på flammende hærførere.
Himmelrødens trommehvilvler slår,
Og dit vil dere fare,
Bortenfor klodens møkk.
Sol!
Hva,
vil du glemme
din egen herold, bare?




Biografi om Majakovskij - ny, på svensk.