Til hovedsiden
  Heim  >  Nytt 2017  2016  2015  2014  2013  2012  2011  2010  2009  2008  2007  2006  2005  2004 
 Des  Nov  Okt  Sep  Aug  Jul  Jun  Mai  Apr  Mar  Feb  Jan 

Nytt Apr 2011

Solidaritet i litteratur
Lørdag 30.

Kor går Forlaget Attåt?
Onsdag 27.

Dikt i 2011 -
Tirsdag 26.

Sakral dyrisk stemning
Tirsdag 19.

Monica Aasprongs debatt
Mandag 18.

Ved påsketider
Onsdag 13.

Historia
Tirsdag 12.

Song og dans
Fredag 8.

Wenche Foss er død
Tirsdag 5.

Eit krigsspel
Fredag 1.

Lørdag 30. April 2011

Solidaritet i litteratur

Lina Undrum Mariussen debuterer med dikt på Oktober. Boka har fått tittelen ”Finne deg der inne og hente deg ut”. Og det dreier seg om forteljing rundt to søstre med ein viss avstand i alder, men plasserte saman i geografien. Temaet blir uvanleg og utfordrande solidaritet og kjærleik. Opningsdiktet presenterer kort (men allsidig litterært) oppvekst for søstrene:

Oppvokst ved elva
søstre med strøm i blodet
årer i hendene
båtens bredde i hoftene

to sundjenter som knyter opp knuter
klyver i båten
og skyver ifra

vi frakter hverandre over
med seige tak
krever ikke mynt under tunga
vi handler bare med levende


Sistestrofa av dette diktet har referanse til Osamannen, ferjemannen, hos Olav H Hauge. Men så - etter presentasjonen over - skjer det noko fatalt. Og denne delen av boka, som består av enkeltdikt, syner det avgjerande; slik som side 17:

hendene mine forstår noe
som jeg ennå ikke har forstått
de holder glasset mot munnen din
de gjør det ikke vanskelig
å mate et voksent menneske
de får det til å se enkelt ut
å holde andres gråt i hendene
de følger en oppskrift
jeg ikke kan huske å ha lært
hvordan kan jeg ha unngått å få med meg dette
som hendene har visst om bestandig

jeg legger hodet ditt fra meg og går ut
i hagen, der åpner jeg ansiktet alene


Også her er Olav H.Hauge inne som allusjon (tilvising): I det å alltid ha visst om noko. Sjangeren hos Mariussen er ein heilt annan sjanger enn kreft- og dødslitteraturen i dag. Sjangeren er ein heilt annan sjanger enn den unge morslitteraturen eller son-farlitteraturen. Dette hos Undrum Mariussen er ein grenselitteratur, ein sterk grenselitteratur for oss. Sjå til dømes første avsnitt av bokas del 2:

Jeg er bygd med muskler og vilje
og fett, det er ingenting
spinkelt ved meg
jeg betrakter mine egne rumpeballer
i speilet, mine kraftige lår
så bombastisk kvinnelige
mot dine blå kalveaktige føtter
som jeg løfter opp og varmer i fanget, jeg bærer rundt på
de tyngste forestillinger, jeg bærer mat i små biter og håp i halsen
så er jeg ute i skogen, der
blir det helt stille i meg
så står jeg på en stubbe og roper: hva skal jeg gjøre
med alle skoa dine og den grønne kåpa i skapet
hva skal jeg si til alle dem
som venter i oss


I dette diktet er det skildringa av det kvinnelege i kropp som får ein ny dimensjon, som det er forvitneleg å merke.

Det finst ein ny unggenerasjon av forfattarar representerte ved til dømes Lina Undrum Mariussen og Ingrid Z Aanestad (gjeve ut 2 romanar), dette er forfattarar som utfordrar ved eit relativt enkelt og forteljande språk og nye eller vesentlege og kompliserte tema rundt solidaritet og kjærleik.







Ps 26/3-2012:

I går, under årsmøtet til Den norske Forfatterforening, fekk Lina Undrum Mariussen tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris for 2011. Og forlaget hennar opplyste om at boka snart vil liggje føre i pocket-utgåve.