Til hovedsiden
  Heim  >  Nytt 2018  2017  2016  2015  2014  2013  2012  2011  2010  2009  2008  2007  2006  2005  2004 
 Des  Nov  Okt  Sep  Aug  Jul  Jun  Mai  Apr  Mar  Feb  Jan 

Nytt Feb 2010

Ei rekkje tsunamiar...
Søndag 28.

Konkret poesi i 1963
Mandag 22.

Drama i kongeleg skala
Søndag 21.

My Heart Is Yours
Søndag 14.

Ikke-kone-brevene
Torsdag 11.

Banebrytande: Varmestafetten
Tirsdag 2.

Søndag 21. Februar 2010

Drama i kongeleg skala

Gjenferdet viser seg fleire gonger etter tur. Midt i det avgjerande avslørande møtet forklårer «Gjenferdet»:
(...)
Et plutselig eksem la seg lik lepra
omkring min glatte kropp,
med en avskyelig og ekkel skorpe.
Slik ble jeg sovende, ved broderhånd,
berøvet på en gang liv, krone, dronning,
avskåret midt i mine synders blomstring
uferdig, uten sakrament og olje,
og uten skrifte sendt i vei til regnskap
med alle mine laster uoppgjort.
Forferdelig! Å, å forferdelig!
Hvis du har godhet i deg, ikke tål det.
La ikke Danmarks kongelige seng
bli leie for vellystighet og blodskam.
Men hvordan du så enn vil gå til verks,
flekk ikke til ditt sinn og ikke la
din sjel forøve noe mot din mor.
(...)

Desse orda er William Shakespeare - eller kanskje eit forfattarkollektiv - sine VERSIfiserte ord. Og orda mottas av (prinsen) Hamlet i skodespelet av same namn - eller eigenleg: «Tragedien om Hamlet, prins av Danmark». Henta i den store folieutgåva frå 1623. Like mykje kan ein seie at orda er Kristian Smidt sine, han som har stått for den aller siste omsetjinga av Hamlet til norsk, for eit par år sidan blei dette verket gjeve ut.

Hamlet var og er Shakespeares mest spela og mest lesne skodespel. Kristian Smidt (f. 1911), som nok kanskje blir rekna for Noregs fremste kjennar av Shakespeare, har valdt eit (sitat:) «ledig moderne norsk». Det merkar du godt når du prøver å lese Hamlet høgt. Alle kjenner ei versline slik som:
Å være eller ikke være, det er problemet.
(...)

Denne verslina blir starten på ein monolog. No har stemningsleiet endra seg, og orda har tatt seg opp med tankane på eigen død (vi er i tredje akt). Slik held prins Hamlet fram monologen sin på scena:

Om det er mere edelt av et sinn
å utstå skjebnens slyngekast og piler,
enn ta til våpen mot et hav av plager
og ende dem ved motstand? Dø, sove -
og ikke mer; å si at med en søvn
vil all vår hjertesorg ta slutt og alle
de tusen slag naturen har å by på
og kjødet tar i arv - det er en slutt
vi inderlig må ønske oss. Å dø,
å sove. sove, kanskje drømme.
Ja, der er haken. For, i dødens søvn,
hva for slags drømmer kan det ikke komme
når vi har rystet av oss livets tummel?
(...)

Ved sida av mykje slik vakker tekst med eksistensielt innhald er det jo heller den skarpe handlinga og den tekniske oppbygginga av forventning og spenning som dominerer skodespelet.