Nytt Okt 2008

Breva frå H. Øvreås
Torsdag 30.

Viktig sanseorgan
Tirsdag 14.

Jacques Brel heile veka
Mandag 13.

Eg kjem med toget
Torsdag 9.

Mama mia Meryl Streep
Fredag 3.

Fredag 3. Oktober 2008

Mama mia Meryl Streep

Eg trudde at eg hadde GJORT det for lengst, - for det er ein god del veker sidan eg såg filmen Mama mia, med Meryl Streep som berande kraft. Ho kan jo ta alle roller, Streep. Men når eg undersøkte spaltene, så fann eg nok ikkje noko som eg hadde skrivi; og denne sjeldne filmen går på enda ei ny veke i Kragerø - etter for lengst å ha sett eineståande sjåarrekord i lokalmiljøet.

Men eg skal nøye meg med eit dikt som eg skreiv til Meryl Streep, for ca fire år sidan (i boka slutningar til knes) som helsing:

å trakte etter vennskap



Meryl Streep fridde til meg. Eg svarte: «Vil gjerne vere vennen din, kan det halde for deg?» Og kanskje forklåre det meir?

dessutan ho som spelte Erin Brockovich. Det same med dei andre talentfulle stjernene som prøvde seg på meg - og stod der. Også Nicole Kidman tenkte på det faktisk, dei må berre fri, men vennskap byr eg.

Ok. Kor fine er eigentleg tekstane på ABBA sine største «hits»? Desse songtekstane minner ofte litt om engelskundervisning, tykkjer no eg, slik som med f.eks S.O.S.:

I'd like to dedicate this song to mother earth
Where are those happy days, they seem so hard to find
I try to reach for you but you have closed your mind
What ever happened to our love? I wish I understood
It used to feel so nice, it used to be so good
So when you're near me, darling can't you hear me S.O.S.
The love you gave me, nothing else can save me S.O.S.
When you're gone, how can I even try to go on?
When you're gone, well I try, how can I carry on?
You seem so far away but you are standing nearer
You make me feel alive but something died I fear
I really tried to make it out I wish I understood
What happened to our love, it used to be so good
So when you're near me, darling can't you hear me S.O.S.
The love you gave me, nothing else can save me S.O.S.

Denne siden er laget av Kjartan Rykkja, © 2004 - 2011 Helge Rykkja