Til hovedsiden
  Heim  >  Nytt 2017  2016  2015  2014  2013  2012  2011  2010  2009  2008  2007  2006  2005  2004 
 Des  Nov  Okt  Sep  Aug  Jul  Jun  Mai  Apr  Mar  Feb  Jan 

Nytt Des 2007

Omsetjing, gjendikting, pådikting
Mandag 31.

Julekveld i skogen på ny
Onsdag 26.

Lykka, den store
Onsdag 19.

Alternative juledikt
Mandag 17.

Mot straumen
Mandag 10.

Ord, ord, ord...
Onsdag 5.

Mandag 10. Desember 2007

Mot straumen

Sjeldan gjer ein poet noko slikt som å dedisere heile diktsamlinga si til ein eldre poet in memoriam. Frank Stubb Micaelsen har dedisert si nye bok, Øyeblikkets museum, til «Paal Brekke, mesteren, in memoriam». Forfattaren Paal Brekke er ein av den første etterkrigstida sine mest framståande modernistar. I dag rører norsk poesi seg i retning av anten å fornye modernismen eller å bryte opp ifrå modernismen; og enkelte poetar søker seg også til modellar i førmodernistisk poesi. Så Micaelsen går mot straumen. Her skal eg sitere avslutningsdiktet i Øyeblikkets museum:

Et skyggespill

Han løfter pall på pall. Skyggen hans løper over plankene
når pallen med et smell faller til ro. Og så ny skygge,
nytt smell.

En haug av paller, planker spikret nøyaktig, side ved side.
Loddrett hvis han står med ryggen mot sola. Vannrett fra
den andre siden,

Dette har pågått lenge. Spikrene kanskje skiftet ut, annen
tresort, ny mann. Men nøyaktig slik under kuppelen av sol,
mannens bøyde rygg og hans skygge er nå


Ps 5/5-08: Ni dikt frå Øyeblikkets museum ligg ute på nettet , ser eg. Blant anna har Stubb Micaelsen valt ut Rundkjøring:

RUNDKJØRING



Jeg lener meg mot universet, mitt hjem,
mine vegger, mitt lys, skritter over størknet lava
løper nedover en asfaltstripe, stanser ved en pølsebod
og bestiller én, med alt. Mens jeg jordfestes av rekesalaten,
sennepen og den saftige, tykke pølsa, faller det smuler
til den hvite duen, som tripper fredelig omkring og pikker.
Ekspeditøren tørker av disken og er blid, som en buddha.
Han bærer en hvit båtlue, og den lyseblå jakken er lytefri.
Jeg skulle egentlig hjem, noe jeg forteller
taxisjåføren, som full av forståelse
tar meg inn i en rundkjøring. Dette
skjer under kraniet, der galaksene
lyser tilbake til det ene ordet,
elektronet som kretser omkring
en glødende kjerne.