|
Eit afghansk dikt?
Onsdag 13. Juni 2007 |
|
|
Ikkje visste eg at potetklubb, raspeball, var kost utanfor Romsdal og Møre, før eg forsto at kompe, komle er heilt vanleg også i Aust-Europa. Denne dagen for meg blei det internasjonal dag i Kragerø, med sjønatur, ulike typar mat og kultur og dans og musikk frå mange delar av verda. Det finst ca 47 nasjonar i Kommunen vår. Og denne gongen smakte eg f.eks på vanleg potetball frå Litauen, med innbakt kjøt og med bacon og duppe til.
Heime igjen i kåken kan eg ta eitt av Erling Kittelsens omsette latviske folkevers, mange av dei dikta av kvinner, i DAINAS (1996): Husmor vet antakelig
alt som julefolket trenger
kjøttet velstekt, brødet nybakt
jentene å sove med Eg tenkjer på dei afghanske asylsøkjarane som tok ut ifrå Trondheim for å gå heile vegen til Oslo og leggje fram sin situasjon, dei nærmar seg jo Oslo no. Møt dei på ruta og ta imot dei når dei kjem til Oslo på laurdag. Noreg driv eit litteraturens hus i Kabul, men eg kan ikkje noko afghansk dikt. Jo, eg har norsk-afghanske Maryam Azimis «Eneste datter»:Du ble borte og sammen med deg
ble stjernene borte fra himmelen,
men kjærligheten ble ikke borte,
i hjertet mitt,
datter,
fortell meg hvordan
jeg kan fortelle verden
at det er du som er borte,
når så mange andre hvite blomster også
håpet på knopper, på smil,
hvorfor skulle jeg klage i fraværet fra bare deg?
Er du mer verdt enn de andre?
Er du mer verdt enn valmuene,
enn alle de andre brente hjertenes tulipan?
Du er ikke det!
Å lille hjerte!
I tulipanenes uvisnelige ild
er du ikke den eneste.
Er du ikke den eneste!
|
|
|
|
|
|
