Til hovedsiden
  Heim  >  Bøker  >  Bok (ny utgjeving)  >  Dikt  Les om boka    << forrige    neste >>  

15 menn
red over månelandet uten regn.
Slapp
opp for vann
og kald drikk.
Lange menn red over
månelandet 14 dager
til ende.
De
så sporvognsveien.





Eit dikt som Paal Helge Haugen merka seg i 1966 i Profil-meldinga si. Og Jahn Thon tar for seg diktet i fagboka som han skreiv om Profils soge (Cappelen, 1995), der han oppvurderer tidsskriftet for akkurat åra 1968-69 og analyserer der BOK som eit avantgardistisk verk, etter Peter Burgers omgrep, og seier (side 131):
Diktet skal ikke leses symbolsk. Det er en konkret lignelse. Men til forskjell fra andre lignelser som ofte er stivnet uten dynamikk, skjer det en bevegelse i Rykkjas fortelling. Diktet tar utgangspunkt i en eviggjort eventyr-mytisk forestilling, som i diktets gang transformeres over til noe konkret og samfunnsmessig, men samtidig uvirkelig - sporvognesveien.

Frå same bokside om biletspråket (sitat):
Dette halvt realistiske, halvt eventyr-underlige billedspråket til Rykkja, preget som det er av muntlighet, flyt og forvandling, beveger seg i en annen retning enn tidens «nyenkelhet». Den viktigste forskjellen ligger ikke så mye i motsetningen mellom det konkrete og det metaforiske som i diktspråkets status. Bildene i diktene hans peker tilbake på gjenstander i verden som er revet løs fra sin sammenheng. De peker ikke mot «en annen betydning». Samtidig utgjør disse fragmentene byggeklosser i en ny type virkelighets-oppfatning. Rykkja kjemper for å gjøre diktningen til en slags primær språk-form, som en del av en ny eksistensform. Han ser ingen annen mulighet for å forandre virkeligheten ved hjelp av språket enn å gjøre den fantastisk og utopisk på en ikke-mytisk måte. Altså ikke løgnaktig. Denne språkformen er en forening av det tradisjonbestemte og noe helt nytt.(...)