Til hovedsiden
  Heim  >  Bøker  >  Bok (ny utgjeving)  >  Dikt  Les om boka    << forrige  

Den dagen hun kjøpte kåpen



Hun låste døren og tok med seg en veske. Himmelen, himmelen, himmelen regnet. Hun gikk inn til byen og inn i en forretning. Utenfor foretningen satt en pike og ventet. Glassdøren gikk inn. «Hva skal de ha?» spurte damen ved disken. «En kåpe? Lys?» «Kom her! Denne.» «Snu dem! Den kler.» I lyset kler en dag. Piken går bortover Damstredet mot stredet. «Uten ditt skinn kan jeg ikke vite.» Det er metafysisk. Hun pakker kurven sammen eller vesken og går til Klokkergaten. Duften henger under spirene og trærne.

Går med skritt og møter da stadig noen. En liten pike heier på en hund. Springvannet vasker. Asfalten og hustaket, asfalten og hustaket. Jeg trenger meg fram for å se. Menneskene støter mot hverandre, for på jorda sitter en mann og spiller. «Uten ditt skinn kan jeg ikke vite.» Hva betyr det? Det må i alle tilfelle være metafysisk. Snipp.