| Heim > Bøker > Bok > Dikt | Les om boka << forrige neste >> | |
Hvem vet hvem som hopper
så sakte omkring?
Det er vesle harepus det,
det vesle ting.
Hvem vet hvem som synger
så stille i lynget?
Det er vesle harepus det,
det vesle tinget.
Hvem vet hvem som går
så rolig i skyggen?
Hvem er det som snakker?
- - -
Fleire har kommentert dette diktet, m.a Dag Solstad, som til 70 årsdagen for Kjell Heggelund, i essayet «Den nye vennen» kaller diktet for Rykkja «sitt absurde naive harepusdikt» og skriv om mottakinga som diktet fekk på Norsk bondekvinnelags landsmøte i 67. Sjølv har eg skrivi om korleis diktet (som i første kladd var ei strofe lengre) tok form, og eg gjorde dette i forfattar-antologien «Skrive-stadier» (26 forfattarar kommenterer eigen skriveprosess), redigert av trioen Helleve, Hovland og Kaldestad 1989. Når det gjeld tolkinga, ville eg kunne ha gått enda eit steg lengre i dag enn i 1989... Alt i 1966 skreiv Jan Erik Vold i Samtiden: «(...) En harepus her blir en Helge Rykkja-harepus. I hvilken grad den har trekk til felles med en »virkelig« harepus uttaler han seg aldri om. Men han noterer seg at det er noen som snakker i hans dikt, hvem er det? (...) Hvem er det som snakker: Poeten? Språket selv? Poetens muse/inspirasjon/ flid/innfall? Det blir stående åpent.» (Sitat slutt.)
Pr januar 2009 les eg diktet sjølv som eit avantgarde-dikt med ein bestemt montasje (og med rytme og med spørsmål som samanbindande ledd):
* Strofe 1 i diktet køyrer danskprega barnevers-stil.
* Strofe 2 i diktet køyrer Bjørnsoninspirert folkevise.
* Strofe 3 køyrer Obstfelder-spørsmål.